Helsesjekken av både kropp og bil utsettes ofte. Hvorfor det? Forklaringen til adferdspsykologen er enkel: Vi gjør det som er enklest.
- Enten det gjelder et besøk hos tannlegen eller bilverksted, så har mennesker en tendens til å velge belønning i øyeblikket. Å gjøre det du skal den dagen, å trene, ligge på sofaen, eller noe annet du pleier å gjøre – det er det enkleste valget. I psykologien kalles dette for present bias, at vi velger belønning i øyeblikket framfor gevinst fram i tid, forteller adferdspsykolog Irmelin Bergh.
Hun har doktorgrad i psykologi og har jobbet med adferdsendring i mange år. Folks prokrastinering har hun med andre ord god greie på.
Og ifølge Bergh er de fleste skrudd sammen på en måte som gjør at impulsene ofte vinner over det rasjonelle.
- Rasjonelt sett kan du unngå smerter og ulemper fram i tid ved å besøke et verksted, men allikevel pleier impulsene å vinne. Selv om dette gjelder de fleste, så har man de som typisk scorer høyt på planmessighet i personlighetstester. Disse tar de rasjonelle valgene og er gode på å besøke verksted eller tannlegen sammenlignet med de som er litt mer impulsive, sier Bergh.
Psykologen forteller også om en annen forutinntatthet, som handler om synet på framtiden.
- Det handler om at vi mennesker har et behov for å tenke positivt fram i tid, at det verste ikke skjer oss. At du tenker: Jeg sparer de tusenlappene nå, så tar jeg kontrollen neste år, det går sikkert bra. Også er det å unngå utgiften i øyeblikket, som er denne present bias-en oppå det hele.
Markedssjef i Mekonomen, Jan Erik Pedersen, kan kjenne seg igjen i hverdagens prokrastinering.
– De fleste har vel utsatt å bestille en time for noe man vet er lurt. Men ingen er perfekte og tar kun rasjonelle valg, sier Pedersen.
Allikevel advarer han om at utsettelser kan være en bjørnetjeneste for både bilen og lommeboka.
– Det er vel cirka like gøy å bruke penger på bilverksted som hos tannlegen. Men om man utsetter blir det samme sak – regningen kan bli så mye høyere om man ikke gjør unna det besøket når man burde ha gjort det.
Pedersen har et helt konkret eksempel:
– Dersom du utsetter å skifte registerreim, er risikoen at hele motoren går i stykker og da kan regningen på 15.000 kroner plutselig bli 50-100.000. I Mekonomen jobber vi med serviceinnkallinger og påminnelser så ikke kundene skal glemme dette. Vi har også en løsning med bilkonto gjennom Resurs Bank som hjelper folk dersom lommeboka er litt slunken en periode, forteller han.
- Selv har jeg gode opplevelser fra verksteder og det tror jeg handler om at jeg får informasjon underveis. Hva prisen omtrentlig ligger på, og en forklaring på kostnaden. At verkstedet er ærlig på hva som bør tas nå og hva som kan tas senere, det setter jeg stor pris på. Alt handler om tillit mellom kunde og verksted, sier Bergh, som kommer inn på det hun tror er frykten for mange bileiere.
- Folk er redde for å levere fra seg bilen fordi det «alltid er noe ekstra». Derfor er det fort at folk føler seg lurt. Verksteder som er transparente bygger tillit til kundene, forklarer psykologen.
Pedersen mener Bergh er inne på et nøkkelpunkt.
– Vi må gjøre oss fortjent til kundens tillit. I Mekonomen har vi klare regler som verkstedene våre skal følge for at kundene skal føle seg ivaretatt. Et eksempel er tillitsløftene våre som viser hva vi gjør for å sikre et oversiktlig, transparent og enkelt verkstedbesøk.
I Mekonomen jobber alle for at kundereisen skal være så enkel og god som mulig. Alt fra nettsidene til levering av nøkler i sharebox, så kunden kan tilpasse levering ut ifra hverdagskabalen.
– Vårt mantra er å gjøre billivet enklere og være et lønnsomt valg for kundene våre. Dette er noe vi jobber mot hver eneste dag, sier Pedersen.